Hjelp... hva skal jeg skrive nå...?
En av de filmene jeg så fordi jeg ikke hadde sett den, og syntes at jeg burde ha sett den. Men den var absolutt verdt å få med seg, og nå kan jeg slå i bordet med at jeg har sett den.
Handlingen... Selve handlingen i filmen, er på en måte ikke det viktigste i filmen, men jeg kan jo forsøke å skrive ned et sammendrag. Ridderen Antonius har vært med i korstogene og kommer hjem til Sverige. Han våkner opp på en strand der han møter Døden. Antonius føler seg ikke klar for å dø ennå, så han utfordrer Døden til å spille sjakk med ham for å få en utsettelse... Antonius og væpneren Jöns, reiser igjennom landet der pesten (Svartedauden) er på fremmarsj, med Døden i hælene som spiller sjakk med Antonius innimellom. Alle menneskene i filmen er preget av døden på et eller annet vis, og de aller fleste er redd for den (ham?) selv om livene deres er preget av uendelig mye lidelse. De eneste positive menneskene vi kommer borti er noen jøglere, som ser ut til å like livet sitt selv om de er fattige... men de har hverandre midt oppi alle problemene. Antonius prøver å komme nærmere svarene på de eksistensielle spørsmålene på reisen. Samtidig er væpneren Jöns den som er mer realistisk og ikke grubler så mye, men har har på en måte svar på alt allerede (sine svar, i hvertfall)...
Utrolig flotte bilder i filmen, sterk kontrast mellom svart og hvitt (det mørke og det lyse).
Hva handler den egentlig om? Døden i filmen er ikke slem eller sadistisk, men har har en jobb å gjøre og den gjør han. Alle er redde for døden, alle skal dø en gang. Kanskje er det ikke Døden vi er redde for, men det at vi er for glade i livet så vi ikke vil gi slipp på det... Tja, mange tolkningsmuligheter...
Sett 29/9-09
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar